LYSET ER KRAFT av Sigve Lauvaas * Side 14-23 (Bok 9-2012)

Forglemmegei-Ill

Side 14

DRØM

Gled deg i drømmen.

Gled deg, så skyene revner.

Solen stiger frem.

Lyset skinner i drømmen

Som tusen stjerner,

Som hvite blomster

Etter en hard vinterkveld.

Drøm så døden må rømme.

Vask huset rent

Og innby til fest.

La drømmen bli virkelighet,

En glede for verden.

Gi de svake og fattige trøst.

Drøm deg en øy av kjærlighet.

HAV

Havet koker i bølger.

Fisken koker i havet.

Havet er i opprør.

Langt nede, dypt seiler kveita.

Havet suger til seg perlemorskyer

Og speiler vårt ansikt.

Havet i vårt bryst.

Brenningene stormer vår kyst.

Vi er urørlige igjen, lammet

Av ustyrlige bølger.

Vi ligger i dragsuget,

Og følger dansen opp og ned,

Frem og tilbake.

Vi kjenner glede og sorg med havet,

Som til en gåtefull venn.

Havet er det nederste på stigen.

Her lever krypdyrene

Og suger kraft fra det indre.

Her ror vi vår båt

Over livets hav,

Mens månen stiger og synker.

Vi lever i strømmen,

Og kommer igjen

Med åpne armer.

15 

HAVET

Havet kaller oss

Med brorskap.

Havet kaller de tunge skyene

Med drønn og sukk.

Det endeløse havet lever,

Og gir nødrop

Til de navnløse.

Kom, sier havet, og favner

Måne og sol i sitt bilde.

Kom med seil,

Og ta båten på land.

Havet gir aldri ro.

Havet kaller den som bærer tungt,

Og løfter ropet til skyene.

Barnet må våkne

Før havet river seg løst,

Og hvisker ut alt på jord,

Som en gåte.

TID

I tiden kommer det evige

Som små øyeblikk, som lys

Inn i vår hverdag,

Og renser hjertene i et hellig bad.

Tid og ånd følger i våre spor

Gjennom natt og dag,

Som vaktposter,

Som bærer alle i hemmelighet

Tilbake til skyenes hav.

Det evige roper i hvert menneske

Som vandrer på veien,

I det tidløse rommet,

Mot åndens paradis.

Vi er klonet med tiden på jord,

Men blir opphøyet.

Det står i stjernene,

At vi skal bli som Gud.

16

GRUNNVOLLEN

Kraftig ryster grunnvollen.

Men vi lever,

Og åndedrettet i naturen går

Som en gammel kvern.

Vi bærer grunnvollen med oss

På veien til det siste hvilested,

Som er en hellig åkerlapp,

Der jorden lyser i rent gull.

De navnløse sover som nyfødte,

Og vokser til en klippe

Med utsikt til Jerusalem,

Der Herren kommer igjen.

STILLE

Arvingene hvisker.

Om kjærligheten blir stor,

Om jorden flyter over?

Det hvisker i skogen, og i lyngen.

Alle kjenner varmen.

Det er trøst i et barn.

Stille synger fuglene.

Og Herren ser varsomt ned,

Og benåder arvingene.

Så, en dag er jorden hvit

Av engler, hvit av lys

Som er dypere enn alt.

Arvingene kommer.

De halter, sleper seg fram.

Og noen er blinde.

De kommer til stranden

Og lytter, lytter etter ordet

Fra Hans egen munn.

Stille i kjærlighet,

Stille i gjenskinnet av Gud,

Som har gjestet oss.

Han er grunnvollen i livet,

Fødselshjelperen

Og vår evige kildevann.

17 

ORD

Vær varsom

Når du bærer ordene frem.

Ordene varmer ditt hjerte

Og holder deg ren.

Disse ordene er gull,

Som en åpenbaring, et lys

Inn i en vanskelig tid.

Vær varsom på veien,

Så du ikke snubler i gammel vev.

Der er snublesteiner nok

I verden, mellom himmel og jord.

MENNESKENE

Vi blir sent modne.

Kornet har en kort sesong,

Menneskene trenger hele livet

Til å modnes.

Hvor langt hver enkelt er kommet,

Står i skriften, i speilet.

Fra Østen kom de vise menn,

Men ingen var som Gud.

I modnes i hast når stormen raser.

Og Israel ser engler.

Vi modnes med en tryllestav

Når Herren kommer.

Dronningen av Saba fikk sin krans,

Og David ble benådet.

Begge ble benådet.

Og tempelklokkene kimer

Over hele verden,

Og lyser fred over

Hver søster og bror,

I Herrens nærvær.

18 

SEIER

Ikke en seier med ord,

Men i kraft og ånd.

Seier for de lovløse, de fattige

Som manglet alt.

Seier i musikken fra fjellene.

Hele jorden synger i kor.

Brutte løfter er blitt til seier

Med levende ord.

FØDSEL

Jeg ble født. Ja visst.

Og en ny fødsel er på gang.

Jeg takker for livet.

Hvem kunne tro på mirakler

Når høsten kom?

Jeg ble født av en far og en mor

På forklarelsens berg.

Født for å elske.

Den faste grunnen fødte meg

Til å regjere på jord,

Sammen med Skaperen.

Jeg ble født for å gi

De evige løfter,

Og bekjenne i byen

At Herren er vår beste venn.

GRENSER

Jeg fikk ordene over grensen.

Og folket ble forandret.

Kornet modnet,

Og de tørre frø fløy med vinden.

Ordene kjenner ingen grenser.

Språket har ingen sensur.

Vi lever alle av å puste.

Brød er ikke alt.

Men ordet er barnet fra Gud.

19

PAPIR

Hvite papir i luften.

Som snøfnugg mot jorden.

Et barn er født.

Ordet har fått sjel.

Språket har fått nye føtter.

Jeg skriver mitt navn.

Og navnet vokser og modnes.

Det sprenger grenser.

Papiret blir til en rull

Med hellige tegn.

De evige boliger er omtalt.

Søsken møtes igjen.

Papiret blir til lepper

Som taler visdom.

Og menneskene fødes i ånd

Til nye skapninger.

Språket skaper nærvær,

Og alle gåter blir løst.

Tiden er stien vi går.

Snart er vi hjemme.

ORDENE

Ordene hviler når vi sover

I en ny atmosfære.

Ordene våker i vårt indre

I taushet og fred.

Ordene taler inn i vårt hjerte

I bønn og sang, i drøm og syner.

Ordene gir oss håp

Og holder oss i sine armer.

Som barnet blir vi løftet fra jorden,

Og møter engler i sky.

Vi seiler i nåde,

Og fødes på ny, og på ny.

Ordene gjør oss sterke.

De varmer vår sjel.

Ordene er liv og mening,

Kjærlighet fra Israels Gud.  

20 

HØR

Hør etter barnestemmer.

Jeg hører lik

I kjelleren på hospitalet.

Hør på de bleke ansikter,

De blå ansikter,

Hør susen i frukthagen.

Monarkiet er knust.

Hør, pyramidene skjelver.

Jorden rokkes.

Galaksene krymper

I våre liv.

Vi kan ikke gå oppreist

På veien til katedralen.

Hør etter deres eget hjerte,

Som modnes i vinden.

Hør ondskapen driver

Som tømmerhuggeren,

En fryktsom lek,

Og brødet blir spist.

Hør fuglene kommer.

Forventningen er nå,

I fattigdommens hus.

Hør dører åpnes og lukkes,

Og en konge stiger inn,

Og lyset forvandler oss.

TILBAKE-1

Tilbake til murene rundt Jerusalem,

Der ingen kan gå upåaktet.

Tilbake med en bønn

Som jeg setter inn i Tempelveggen

Til et offer.

Kronen er ikke tapt.

Den høye og fryktsomme er tilbake

Og sprer forventningene.

Bønnene bærer verden i sitt skjød.

Den karrige jorden får ansikt

Som en fruktsommelig kvinne.

Tilbake i Safed og poesien

Som overlever all kunst.

21 

TILBAKE-2

Jeg vil tilbake til de gamle stier,

Til fuglesangen og sus

I deilig vårluft.

Tilbake vil jeg sitte med hjertet fylt

Av levende roser,

Et knippe av kjærlighet

Fra barndommens rike.

Tilbake til røttene, til slekten

Som beveget meg rundt

Kap det gode håp.

Som barnet ved fødselen

Tok jeg til meg av grøden i rikt mon,

Og gikk aldri fattig til sengs.

Tilbake sitter jeg nedtrykket

Og venter på en ny morgen

Med lys og fred i armer og hode,

Så jeg kan skrive ferdig

Historien om de utvalgte

Av Davids ætt.

KUNST

Kunsten får meg til å være stille,

Kjenne på formene,

Leve meg inn i atmosfæren

Som frukten gav meg,

Som stiger i Judea og Galilea,

Ja til verdens ende.

Safed er en hellig by for de har nådegave

Til å se høyere enn hustakene.

Her vandret jeg blant rabbinere,

Og elskede søsken

Som gav sitt liv for kunsten,

Som gir og gir som en brønn

Det levende vann.

Kunsten er å bøye seg ned

Og ta imot, ta imot i ensomhet,

Himmelens lys, uforstyrret,

Som en gave fra Gud.

22 

TJENE

Tjene er et ord, et ekko

Fra tidenes morgen,

Et tålmodig klang

Fra urfjellet.

Tjen din neste, tjen ordet,

Og bygg landet som ditt eget.

Tjen med ånd og kraft,

Reis festningsmurer mot ondskap,

Og søyler mot lyset.

Tjen i livet, mens du ennå kan

Gå oppreist til festplassen,

Der flagget skal heises.

Spill av glede.

Tjen menneskene med fryd.

For det er ikke lenge igjen,

Da vi må være alene.

HØR

Hør spill fra kirketårnet, hør

Toner fra orgelpipene.

Det lyser sang over hele jorden.

Trøst mitt folk.

Hør, ansikter går i sekk og aske

For vår galskap.

De evige boliger er knust,

De fjerne kyster er visket bort.

Hør slagene av tungt vann

Mot byene.

Sannheten er ikke for koraler,

Visdommen er ikke for hymner.

La oss bøye oss til jorden.

Trøst de levende,

Trøst med tårer

Mens granatene eksploderer,

Og se natt blir til dag,

Undergang blir til håp.                                                        

Hør, dere mektige,

Og se kongen kommer i kraft

Og forvandler ørken til Paradis.

23 

VINDEN

Du som invaderer hjertene:

Hør vinden.

Det roper fra havet.

Et lite barn.

Du som er sannhetens lys:

Hør fuglene.

Hør klokkene fra fjellet.

Katarinaklosteret

Lyser i gull.

Vinden går forbi,

Og havet blir stille.

Og det blir en ny dag.

Barnet sover.

Sannheten kimer:

Det er tid for bønn.

Visdommen ligger i ordet

Som frøet i eplet.

Velsign oss, Gud.

ENGLER

Jeg har vært en engel

Gjennom mange netter

I en drøm.

Og drømmen kom igjen

Som reprise,

Natt etter natt,

Over flere uker.

Jeg føy mellom alt.

Med en tanke, med et ord

Kunne jeg fly.

Engler ved min side.

Engler i livet

Som tjener den allmektige,

Den vise fra evighet.

Mellom meg og de andre,

Foran og bak meg,

Rundt meg vokter en engel,

Og gjør meg sterk.